La Ribollita
Minestrone. Acquacotta. Ribollita. Det finnes utallige varianter av denne nydelige, rustikke suppen.
De ulike regionene i Italia har sin versjon og sitt navn på denne retten. Og familier har sin egen versjon innad i regionen. Denne retten er typisk for høsten og er også tradisjonelt sett en typisk «cucina povera» i det italienske kjøkken.
Jeg elsker å lage disse sesongbaserte, næringsrike og enkle rettene, som opprinnelig hadde færre ingredienser enn vi bruker i dag. Men å bruke få, rimelige råvarer i sesong er virkelig ikke avansert. Allikevel har vi liten kjennskap til det/kunnskap om det. For meg er noe av det beste å lage mat etter tradisjoner, og jeg elsker god matkultur. Retter som er spennende og fantastisk gode, men som i utgangspunktet er «back to basic» og noe vi alle kan klare å lage. I tillegg til at det er besparende for planeten vår å spise lokalt.
Tre nødvendige ingredienser som er base for mye i det italienske kjøkken, er også essensielt i disse suppene. Gulrot, løk og stangselleri er noe jeg alltid, uten unntak, må ha i kjøleskapet. Og hvis disse grønnsakene begynner å bli litt slappe og dårlige, puttes de i en kjele for å lage grønnsakskraft.
En annen viktig ting med denne suppen er at den trenger god tid på platen. Jo lenger tid den står og småkoker på lav varme, jo bedre blir den. Ingrediensene trenger tid for å bli «kjent med hverandre», og faktisk er denne suppen enda bedre dag nummer to og tre.
Jeg lager som regel en stor gryte, slik at vi har i flere dager. Navnet Ribollita betyr re-kokt, og navnet har blitt til fordi den tradisjonelt ble varmet opp igjen dagen derpå. Slik blir den endre mer rik på smak. Man la også oppi tørt brød i suppen andre dagen, hvis man hadde. Noe jeg anbefaler å prøve.
Det med tid på kjøkkenet er virkelig noe vi bør sette mer pris på og prioritere. Livet går så fort, og dagene løper fra oss. Og vi gjør alt for å effektivisere tiden, også på kjøkkenet. Men dette går utover kvaliteten på det man spiser, smaken og ikke minst kjærligheten til mat og betydningen mat har for oss. For kroppen, sjelen og for samholdet. I familien og med venner. Ta deg god tid med denne Ribollitaen, Minestronen eller hva den måtte kalles. Invitér gode venner og familie på en varm og lang søndag rundt spisebordet.
Cavolo nero (svartkål) is perfect to use in a Ribollita soup
ENG
Minestrone. Acquacotta. Ribollita. There are many names on this soup. There are so many varieties of this delicious, rustic soup. The various regions of Italy have their own version and name of this dish. And families have their own version within the region. This dish is typical of autumn and is also traditionally a typical "cucina povera" in Italian cuisine.
I love making these seasonal, nutritious and simple dishes, which originally had fewer ingredients than we use today. Using few, inexpensive ingredients in season is really not advanced. Still, we have little knowledge of it. For me, one of the best things about food is to cook according to traditions, and I love good food culture. Dishes that are exciting and fantastically good, but which are actually "back to basic" and something we can all manage to make. In addition, it is also better for our planet to eat locally.
Three essential ingredients that are the basis of much in Italian cuisine are also essential in these soups. Carrots, onions and celery are something I always have in the fridge. And if these vegetables start to get old, you put them in a pot to make vegetable broth.
Another important thing about this soup is that it needs plenty of time on the plate. The longer it stands and cooks on low heat, the better it gets. The ingredients need time to "get to know each other", and in fact this soup is even better on day two and three.
I usually make a lot, so we have for several days. The name Ribollita means re-cooked, and it was traditionally reheated the next day. This way, it becomes even richer in taste. They also put dry bread in the soup the second day, if they had. Something I recommend trying.
Having time in the kitchen is really something we should appreciate more and prioritize. Life goes by so fast, and the days run away from us. And we do everything to make time more efficient, also in the kitchen. But this goes beyond the quality of what you eat, the taste and not least the love for the food and the importance food has for us. For the body, the soul and for unity. In the family and with friends. Take your time with this Ribollita, the Minestrone or whatever you call it. Invite good friends and family for a long Sunday around the dining table.
“You don’t have to cook fancy or complicated masterpieces
– just good food from fresh ingredients.”
Julia Child
RECIPE
Ribollita - Tuscan vegetable soup with black cabbage
serves 6
500 g of cannellini beans
500 g black cabbage or/and green kale (svartkål, grønnkål, mangold)
1/2 onion
3 carrots
2 sticks of celery
2 potatoes
400 g tin peeled plum tomatoes
fresh rosemary
fresh thyme
bay leaves
1,5 l of vegetable broth or hot water
300 g of stale bread (optional)
extra virgin olive oil
salt
pepper
To prepare the Ribollita, soak the beans in water for 12 hours, rinse, drain and boil them in water with a spoon of olive oil, a teaspoon salt and a sprig of rosemary or bay leave (starting from cold water), simmering them for about an hour.
Cut the celery, two of the carrots and the onion into tiny cubes; clean the herbs by dividing the leaves from the stems, then cut both finely. Clean the black cabbage or kale and cut them into strips. Put 3-4 tablespoons of olive oil, celery, carrot and onion in pot, fry them together for 10 minutes, until the vegetables soften, then add the herb leaves and the black cabbage/kale; let them flavor well in the sauté for 10 more minutes. Cover everything with the broth and the tomatoes and cook with the lid on for 15-20 minutes.
Add cubes of the carrot and the potatoes and season with salt and cook for another 30 minutes. Turn off and serve the Ribollita with slices of homemade bread, well soaked, completing with a drizzle of EVO oil and pepper.
BUON APPETITO!